AKVA group
English Spanish 
Your Aquaculture Technology and Service Partner
English Spanish 

Oppdrettsnæring med massiv satsing på miljøvennlig bekjempelse av lakselus

Kan rognkjeks bli et nytt oppdrettseventyr for norsk havbruksnæring?
01.08.2015
2015 lumpfishLakselus (Lepeophtheirus salmonis) finnes naturlig i havet rundt oss. Parasitten lever av slimlaget og huden på laks og ørret og kan påføre fisken sår som kan gi infeksjoner og være en utfordring både for oppdrettsfisk og vill laksefisk. Den lille lusa har fått stor oppmerksomhet i media de siste årene. Problemet har økt i omfang de siste årene og representerer en stor belastning for oppdrettsnæringen i Norge. Senere tids beregninger anslår kostnader på opp mot to milliarder kroner hvert år for å holde laksen fri for lus.
 
Oppdrettsnæringen har for lang tid siden innsett at man må være på forkant for å holde lusa i sjakk. Hele næringen jobber nå på spreng med å finne de beste løsningene og det finnes etter hvert en hel del alternativer tilgjengelig. Blant annet har Egersund group utviklet en såkalt snorkelmerd hvor laksen holdes på dypt vann, men har tilgang til å svømme opp til overflaten gjennom en «snorkel» for å fylle svømmeblæren med luft. Det bygges også en rekke lukkede oppdrettsanlegg i sjøen som henter vann fra dypere sjikt i håp om å unngå å bringe lus inn til fisken. Imidlertid er det bruken av rensefisk som ser ut til å være løsningen svært mange oppdrettere setter sin lit til og det pågår nå en storstilt satsing på bruk av rensefisk som lusebekjempelse.
Alle disse løsningene kan plasseres i kategorien «ikke medikamentell behandling» fordi det ikke innebærer bruk av kjemikalier.


 
Oppdrett av lusespisere
Brønnøysundsbedriften Plastsveis AS meldte nylig om den største kontrakten i selskapets historie knyttet til leveringen av det som ser ut til å bli verdens største anlegg for produksjon av rognkjeks. Anlegget føyer seg inn i en lang rekke av nye prosjekter knyttet til produksjon av rensefisk den siste tiden og vitner om en næring som går meget offensivt til verks for å bekjempe lakselus.
Anleggsarbeidet i Storlavika industriområde i Flatanger er nå i full gang. Her skal etter hvert rognkjeks produseres opp til ca 20 gram i et nytt landbasert anlegg. «Totalt har vi planlagt å sette opp 90 oppdrettstanker som er spesialutviklet for arten», forteller Geir Tore Olsen, Teknisk Leder i Namdal Rensefisk. «Etter det vi kjenner til er dette den største satsingen på rognkjeks så inntil videre kan vi kanskje smykke oss med tittelen verdens største rognkjeksanlegg», sier Olsen med et smil.

 
Hvorfor produksjon av rensefisk?
Hele næringen jobber nå på spreng med å finne de beste løsningene og det finnes etter hvert en hel del alternativer tilgjengelig. «Vi har nå brukt rognkjeks en periode og vi ser at den forsyner seg godt av lakselus og lever i en fin symbiose med laksen i oppdrettsmerdene», forteller Per Anton Løfsnes, daglig leder i Bjørøya AS. «For oss er det aller viktigste at løsningene vi velger ivaretar fiskens velferd.  Vi vet at vi oppnår de beste biologiske og økonomiske resultatene når fisken blir behandlet så godt som overhodet mulig. På dette området utmerker bruken av rensefisk seg som en meget skånsom metode. Samtidig er det viktig at løsningene næringen tar i bruk er bærekraftige og at vi unngår å bli avhengige av medikamenter som lusa plutselig blir resistent mot. Som næring er det også viktig at vi viser ansvar og unngår overfiske av rensefisken. Rundt 8–10 prosent rognkjeks i merden har vist seg effektivt for å holde lusenivået nede. Dette tilsvarer et behov for nesten 40 millioner rognkjeks per år i Norge og da sier det seg selv at vi ikke kan basere oss på villfanget fisk; vi er nødt til å produsere fisken selv for å unngå overbeskatning av de naturlige bestandene og for å minimere fotavtrykket vårt på naturen», avslutter Løfsnes.

Store ringvirkninger for norsk leverandørindustri
For oss i Plastsveis er dette snakk om et nytt oppdrettseventyr og en «boom» vi aldri i selskapets historie har sett maken til», forteller Sten Roald Lorentzen, administrerende direktør i Plastsveis AS. «Det viser med all tydelighet at havbruksnæringen tar situasjonen på alvor og virkelig legger krefter i å håndtere situasjonen med lakselus på en måte som er så skånsom som mulig både for fisken og for miljøet. Når det i tillegg betyr at det skapes en ny oppdrettsnæring med nye arbeidsplasser langs kysten og for leverandørnæringen, blir det en bonus for alle parter. For vår virksomhet og for et lite sted som Sømna utenfor Brønnøysund er oppdraget svært viktig i form av å sikre arbeidsplasser i en ellers volatil bransje. Vi er veldig glad for å befeste vår posisjon som en solid partner som ønsker og evner å hjelpe våre kunder med å løse nye utfordringer», sier Lorentzen.
 
 
En ny norsk eksportartikkel?

«Rognkjeks er en relativt ny art i oppdrett og det er en art som har helt andre biologiske behov enn laksen», forteller salgssjef i AKVA group Ole Gabriel Kverneland. «Dette innebærer at vi i Norge har et stort fortrinn fordi vi besitter biologisk og teknisk kompetanse innenfor akvakultur som er opparbeidet over flere tiår. Dette, kombinert med en næring med vilje og evne til å dele erfaring og kunnskap, har resultert i en domestisering og kommersialisering av en ny oppdrettsart på rekordtid. Vi opplever også interesse for løsningene utenfor Norges grenser, men foreløpig er det ingen tvil om at det er norsk havbruksnæring som har satt seg i førersetet på denne utviklingen. Vi forventer at løsningene og kompetansen som skapes i dette pionerarbeidet kan bli inntektsbringende eksportvare på sikt», forteller Kverneland.
 
 
Starten på en ny æra i havbruksnæringen?
«Så tidlig som i 2005 konkluderte Havforskningsinstituttet med at bestanden av rognkjeks beskattes svært høyt, og det ble anbefalt å redusere fangsten til det halve», sier Kverneland. Etter dette har bruken av villfanget rensefisk til akvakultur økt dramatisk og det er med andre ord ikke et bærekraftig alternativ å basere seg på villfanget fisk. Rundt 8–10 prosent rognkjeks i merden har vist seg effektivt for å holde lusenivået nede. Skal man dekke behovet for rognkjeks tilsvarer dagens lakseproduksjon et behov for nesten 40 millioner rognkjeks per år i Norge. Vi er helt nødt til å produsere fisken selv for å unngå overbeskatning av de naturlige bestandene og for å minimere fotavtrykket vårt på naturen.
Kanskje kan dette betegnes som det første steget i en prosess hvor næringen beveger seg fra ren monokultur til å gå i retning polykultur eller rett og slett menneskeskapte økosystemer i balanse? Vi er svært glad for å kunne bidra til å redusere utfordringen med lakselus på en så miljøvennlig måte som dette», avslutter Kverneland.



Ole Gabriel Kverneland, salgssjef i AKVA group ASA.
 
 

Hjem
/
Arkiv